mandag 24. september 2012

Simen Leander

Her kommer min Historie


Jeg var blitt gravid bare 4 mnd etter lille søte prinsesse var kommet til verden svangerskapet kom som ett sjokk å meg var jeg klar for dette, 2 små?? jeg følte meg så utrolig fanget og redd men tiden gikk og magen vokste vi var på ul og fikk se at vi ventet enn skjønn liten gutteskatt som ville komme i november. Sommeren kom vi dro på ferie, vi ante fred og ingen fare så kom telefonen fra KK jeg hadde dannet antistoffer mot babyen og måtte inn på jevnlige UL for og måle blodstrømmen. kom inn i august og var da til jevnlige kontroller på sykehuset. September kom og da var det påtide med vår første blodoverføring gjennom mors liv og inn til baby, det ble 3 blodoverføringer i løp av September men den siste blodoverføringen varte ikke lange stunden. Det var helg og jeg var klar for kos med familien min vi hadde min mor på besøk fra Oslo og vi lagde fårikål denne søndagen 2 oktober  jeg hadde kjent veldig lite med liv og hadde bestemt meg for og spise mat og ta en tur med mamma til KK bare for og roe ned og se ja alt var bra tenkte jeg, mannen ble hjemme og passet mine søte gull vi kom til KK og ved en kjapp UL kunne vi se dette var ikke bra, babyen levde han men var gått i anemi og hastesnitt skjedde var da fått kontaktet mann som var på vei. Dette var den skumleste dagen i mitt liv vi var jo bare kommet til uke 32 åssen ville dette gå en liten gutt ble tatt ut av magen min jeg fikk ikke se han en gang han fikk blod med engang på rommet utenfor oprasjonshallen og min mann fikk se han, han var liten og bleik.


















Han ble ført over til nyfødtintensiven min mor og mann ble med han, og alt virket bra så dem dro hjem for og sove litt før dem måtte komme igjen dagen derpå. klokken er vel nærmere 3 på natten da det blir ringt til oppvåkningen frå nyfødt intensiven lille Simen Leander sine lunger hadde kollapset og hjerte hadde stoppet dem hadde fått liv igjen i han men ting så mørkt ut dem ville ha meg over så jeg fikk se han, jeg hadde på dette tidspunktet bare sett bilder av min lille skjønning. Jeg ble fraktet over i ambulanse

Det var forferdelig og se han slik men han kjempet seg gjennom natten og han var sterk han lå på respirator i 3 dager før han fikk vanlig oksygen hjelp masse blodoverføringer og morfin og medisiner, vi var på sykehuset i nesten 3 uker så fikk vi han med oss hjem det var så stort jeg hadde alle mine 3 hjerter hjemme vi storkoset oss

Vi var verdens lykligste men ting skulle snu min samboer står opp natt til 22 november for han skal på jobb han skjønner fort at det er noe galt med Simen han er for rolig han kjenner på han og skjønner fort at gutten ikke puster han vekker meg og jeg kjenner verden detter sammen rett foran meg, vi ringer 113 min samboer utfører munn til munn frem til sykebilen kommer og dem fortsetter luftambulansen kommer men han er ikke til og redde han er borte. Vi får vekket famile i Oslo som får tak i min bror i bardufoss alle kommer, vi får tak i en barnevakt min bestevenn her ute og ett vennepar av oss barnevakten får hentet Sebastian og Frøya og venneparet kjører etter oss til sykehuset.

I dag den 24 September 2012 det begynner og nærme seg 1 års dagen hans og jeg er 16 uker gravid men en lillebror eller lillesøster som jeg igjen har dannet antistoffer mot



3 kommentarer:

  1. <3 et utrolig vakkert barn du fikk, som desverre fikk en tøff start og et så altfor kort liv... Ord blir fattige, men mine tanker går til dere i den tunge tiden og leve videre... Spesielt nå som merkedager nærmer seg :'( Mine beste ønsker for det nye barnet <3 <3<3 selv om eg ikkje kan forstå din situasjonså føler eg med deg. Og ønsker deg alt godt med denne graviditeten.

    SvarSlett
  2. Tårene triller når jeg leser dette Annette.
    Vi har jo hatt en del kontakt i det siste, men jeg har liksom ikke fått med meg hele historien før...
    Nydelige lille Simen Leander <3 <3

    SvarSlett